Bødalen-Nybyen (veteran)
Hedelig innsats mot vanligvis så sterke Bødalen ga nesten poeng. Hele 9 innsatsvillige Nybyengutter var med å skape spenning i de dype skoger, og kun en god hjemmekeeper hindret oss i å ta poeng mot disse veltrente hvitkledde. Vi tror at seier mot dette laget ikke er langt unna nå ......
Resultat: 3-2 (2-1)
Kampfakta
| Dato | tirsdag 16. april 2024 |
|---|---|
| Sted | Bødalen gress |
| Værforhold | Overskyet |
| Tilskuere | 0 |
| Målscorere | 29 min - Yngve (Bent Roar); 37 min - Selvmål (Yngve); |
| Lagoppstilling | Tore, Lasse, Gunnar, Arve, Knut Sverre, Yngve, Jan, Ronny, Bent Roar |
| Beste spillere | Knut Sverre |
| Kort | Ingen |
Det ble de forspilte sjansers kamp på gresset til Bødalen igår. Mange sjanser til begge lag, men aller flest til hjemmelaget som sløste stort. Spillet på banen bølget som vanlig fram og tilbake som alltid mot dette godt besatte Bødalenlaget. Vi hang allikevel godt med og kunne fort ha scoret flere mål. Ett mål før pause er i underkant. Målet var imidlertid av det pene slaget som starter med en overgang rundt midtbanen. Fikst småspill av Bent og Arve, hvor førstnevnte legger inn til en alltid like scoringskåt Yngve. Reduseringen her var viktig for oss psykologisk.
Utover i kampen får hjemmelaget en av sine sentrale spillere skadet, og vi får mer sving på forsvarsspillet. Tore gjør en heroisk innsats i mål, og holder oss inne i kampen. Han kan ikke hindre mål mot oss etter 7 minutter, men vi reduserer på nytt minuttet senere. Spenningen er nå til å ta og føle på. Vi blir nok litt slitne utover i kampen og det merkes på pasningsspillet. Noe unøyaktighet i siste og nest siste trekk gjør av hjemmelaget holder unna.
Må berømme Knut Sverre som bidrar stort på midtbanen og som spiss, idet han har evne til å holde på ball + skape sjanser med sine kjempekrefter. Trommestikkene til Yngve går som vanlig på full speed, mens Ronny ordner opp i stor stil i forvar. En småsyk Lasse ofrer som vanlig både helse og kropp for Nybyen. Snart vil han motta Kongens fortjenestemedalje for sin innsats!
Gunnar får gjort mye på sidene, og har etterhvert utviklet evnen til å få med seg både ball og seg selv forbi motstander. Ikke værst!
Kampens uheldigste ble Bent Roar som i pause og inn i 2. omgang ble ståene altfor lenge ute på sida, og dermed pådro seg forfrysninger i muskelmassen. Opp med humøret mannn, dette skal aldri mer gjenta seg!
Jan jobber og sliter ute på midten, og er en viktig brikke for laget. Litt usynlig innimellom, men skribenten har skarpe planer om en mer inngående studie av denne Gulskogenmannen ved neste anledning.
